Arket som deler en påstand i biter
Det første verktøyet er et enkelt arbeidsark med fire kolonner: hva som sies, hvem som sier det, hva som kan måles eller bekreftes, og hva som bare er tolkning. De fleste påstander du møter i en sak er pakket sammen, og arket tvinger deg til å pakke dem ut før du begynner å lete.
I kurset øver vi på tydelig merkede øvingseksempler, ikke på ekte saker. Du får en kort tekst med tre påstander flettet i hverandre, og oppgaven er å skille dem fra hverandre. Én handler om et tall, én om en årsak og én om en tidsrekkefølge. Alle tre krever ulik type underlag.
Vi anbefaler at du skriver påstanden om med dine egne ord først. Hvis du ikke klarer å gjengi den uten å legge til noe, er den sannsynligvis uklar, og da er det selve formuleringen som må avklares før du sjekker noe som helst.
- Én påstand per rad i arket
- Skille mellom tall, årsak og tidsforhold
- Skriv om påstanden med egne ord
Sjekklisten som holder rekkefølgen
Sjekklisten er det du har ved siden av deg mens du jobber. Den har ikke mange punkter, men rekkefølgen er bevisst: først avklare hva som faktisk påstås, så finne den nærmeste kilden til underlaget, så sjekke om kilden er i stand til å vite det den hevder, og til slutt se etter motstridende opplysninger.
Det vanligste feilsteget blant dem som starter, er å hoppe rett til konklusjonen fordi første treff virker troverdig. Sjekklisten bremser det. Hvert punkt har en ruteplass for kort notat, slik at du etterpå kan se hva du faktisk gjorde og ikke bare hva du husker.
Vi bruker samme liste i alle øvelser, slik at den blir en vane og ikke en ekstra byrde. Etter noen runder trenger du den mindre som huskeliste og mer som kontroll på at ingenting er hoppet over.
- Avklar påstanden før du leter
- Finn nærmeste kilde til underlaget
- Se etter motstridende opplysninger
Beviskjeden: hvor underlaget kommer fra
Når du har funnet et underlag, noterer du hvordan det ble til. Et tall i en rapport kan stamme fra en undersøkelse, som igjen bygger på en annen kilde. Beviskjeden er en liten tabell der du fører opp hvert ledd bakover, til du når noe som ikke refererer videre.
Her henger faktasjekk tett sammen med dokumentordning. Instruktør Marte Lunde, som skriver dette, legger vekt på at hvert ledd i kjeden får et filnavn og en dato for når du hentet det. Da kan en annen følge sporet uten å spørre deg, og du kan selv gå tilbake etter flere uker.
Det hender at kjeden stopper midt i. Da er det en opplysning i seg selv: underlaget lar seg ikke føre tilbake. I konklusjonen skal du si akkurat det, uten å fylle hullet med antakelser.
- Ett ledd per rad, med filnavn og hentedato
- Følg underlaget tilbake til det første leddet
Å veie underlaget mot hverandre
Underlag har ulik tyngde, og et verktøy vi bruker i kurset er en enkel skala med tre trinn: direkte dokumentasjon, indirekte belegg og utsagn uten støtte. Du plasserer hvert funn på skalaen og begrunner plasseringen med én setning.
Skalaen hindrer at mange svake kilder teller som én sterk. Tre innlegg som gjentar hverandre er ofte ett utsagn i tre drakter. Når du ser det på papiret, blir det lettere å si fra om det i konklusjonen.
I øvelsene får du to sett med funn som peker i hver sin retning. Oppgaven er ikke å velge side, men å vise hva som veier tyngst og hvorfor, og hva som fortsatt er uavklart.
- Direkte dokumentasjon, indirekte belegg, utsagn uten støtte
- Gjentakelser teller som ett utsagn
Å skrive en begrunnet konklusjon
Konklusjonsmalen er kort: påstanden slik den ble avgrenset, hva du fant, hva som veide tyngst, hva som mangler, og en samlet vurdering med en ordlyd som passer til underlaget. Vi bruker nøkterne vurderinger, og du velger ordlyden selv ut fra det du kan dokumentere.
En god konklusjon kan sies høyt uten å legge til noe. Hvis du må forklare den muntlig for at den skal henge sammen, mangler noe i teksten. Vi ber derfor deltakerne lese konklusjonen for en medstudent som ikke har sett notatene dine.
Malen har også en linje for det du ikke undersøkte. Det er ikke en svakhet å si det, tvert imot gjør det vurderingen mer etterprøvbar.
- Avgrenset påstand, funn, tyngde, hull, vurdering
- Egen linje for det som ikke ble undersøkt
Hvordan verktøyene brukes sammen
Arket, sjekklisten, beviskjeden, skalaen og konklusjonsmalen er ikke fem separate oppgaver. De er ett arbeidsforløp, og i øvingene går du gjennom dem i rekkefølge på samme eksempel. Det tar lengre tid første gang enn du tror, men raskere for hver runde.
Vi oppfordrer deg til å tilpasse malene når du har brukt dem noen ganger. Noen vil ha flere kolonner, andre færre. Det viktige er at du kan vise hva du gjorde og i hvilken rekkefølge.
I denne tiden av året, når mange har mer rom for egne prosjekter, er det en god anledning til å ta én påstand fra en tekst du selv har lest og prøve forløpet fra start til slutt.
Faktasjekk av påstander handler mindre om å finne et fasitsvar og mer om å vise veien dit. Med et arbeidsark, en sjekkliste, en beviskjede og en konklusjonsmal får du et forløp som andre kan følge og som du selv kan gå tilbake til. Verktøyene er enkle med vilje. Det du lærer, er å bruke dem jevnt og ærlig, også når underlaget ikke gir et klart svar.
