Metoden før verktøyene
Når jeg underviser i bildekontroll, starter jeg aldri med et program. Jeg starter med et spørsmål: hva påstår dette bildet at det viser, og hva kan vi faktisk etterprøve? Mange nybegynnere åpner et søkeverktøy og håper på et svar. Det går sjelden bra, fordi verktøyet bare gir treff, ikke konklusjoner. Metoden vår er derfor en rekkefølge: først beskrive bildet nøkternt, så finne ut hvor det dukket opp første gang, så vurdere om innholdet stemmer med det som sies om det.
I kurset bruker vi tydelig merkede øvingseksempler. De er laget for å trenes på, og vi presenterer dem aldri som ekte saker. Det gir deg rom til å gjøre feil uten at noe står på spill, og til å gjenta samme øvelse til rutinen sitter. Når du senere møter et ukjent bilde i eget arbeid, har du en fast gang i sjekken og slipper å improvisere under tidspress.
- Beskriv bildet før du søker
- Finn tidligste kjente bruk
- Vurder sammenheng til slutt
Omvendt bildesøk som utgangspunkt
Det første konkrete grepet er omvendt bildesøk. Du laster opp bildet, eller limer inn adressen, og ser hvor det ellers finnes på nettet. Poenget er sjelden å få et fasitsvar. Poenget er å finne eldre forekomster som viser at bildet er brukt i en annen sammenheng enn den du blir fortalt om. Vi øver på å lese treffene kritisk: er dette den tidligste bruken, eller bare den som havner øverst?
Jeg ber deltakerne prøve flere søketjenester på samme øvingsbilde, fordi de indekserer ulikt. Et bilde som ikke gir treff ett sted, kan ha mange et annet sted. Du lærer også å beskjære bildet og søke på utsnitt, for eksempel et skilt, en bygning eller en gjenstand i bakgrunnen. Slike detaljer kan avsløre mer enn helheten, og de tar bare noen minutter å teste når du først har vent deg til det.
- Prøv flere søketjenester
- Søk også på utsnitt og detaljer
- Noter treff med dato og adresse
Metadata og hva den ikke forteller
Mange bilder bærer med seg metadata: kameratype, tidspunkt, noen ganger sted. Vi går gjennom hvordan du leser disse opplysningene, og like grundig hvorfor du ikke kan stole blindt på dem. Metadata kan fjernes, endres eller være satt feil allerede i kameraet. De fleste nettsteder og meldingstjenester fjerner dem dessuten når bildet lastes opp, så et bilde uten metadata er ikke mistenkelig i seg selv.
Derfor behandler vi metadata som et spor, ikke et bevis. Står det at bildet ble tatt en bestemt dag, spør vi om noe annet i bildet støtter det: lys, årstid, vær, kjøretøy, skilting. Passer det ikke, noterer vi avviket og går videre til neste kontroll. Denne holdningen, å la hvert funn være en hypotese som må bekreftes av noe annet, er kanskje det viktigste jeg prøver å få deltakerne til å ta med seg.
- Metadata er et spor, ikke et bevis
- Manglende metadata er normalt
- Se etter avvik mellom spor
Sammenligning med andre kilder
Etter de tekniske kontrollene flytter vi oppmerksomheten til innholdet. Stemmer stedet med kart og andre bilder derfra? Passer klær, skilt og bygninger med det som oppgis? Vi bruker åpent tilgjengelige kart, eldre publiserte bilder og beskrivelser fra flere uavhengige kilder. I øvelsene får du et sett materiale og en påstand, og oppgaven er å avgjøre hva materialet faktisk støtter.
Her er det lett å la seg lede av det man håper er sant. Jeg lar derfor deltakerne først skrive ned hva som ville talt mot påstanden, og deretter lete etter nettopp det. Noen ganger finner du ingenting, og da er den ærlige konklusjonen at kontrollen ikke avdekket avvik, ikke at bildet er bekreftet. Forskjellen er liten i ordlyd, men stor for leseren som skal stole på det du skriver.
- Skriv ned hva som taler imot først
- Bruk minst to uavhengige kilder
- Skill mellom bekreftet og ikke avkreftet
Loggen som holder arbeidet ryddig
Alt du gjør under en bildekontroll, skal kunne gjentas av en annen. Derfor fører vi en enkel logg: hvilket bilde, hvilke søk, hvilke treff, hva som ble vurdert og hva konklusjonen ble. Loggen henger tett sammen med modulen om dokumentordning og bevislogg, og malen bruker du i begge. Den kan være et regneark eller et ark papir, formen betyr mindre enn at den føres underveis og ikke etterpå.
En god logg redder deg også når du selv glemmer. Etter en uke husker få hvorfor de utelukket et treff eller hvilken versjon av bildet de sjekket. Jeg ber deltakerne notere både det som ble funnet og det som ble forkastet, med en kort begrunnelse. Når en leser eller redaktør spør hvordan du kom frem til konklusjonen, kan du vise veien i stedet for å forsøke å huske den.
- Logg søk, treff og vurderinger
- Ta med det du forkastet, og hvorfor
- Bruk samme mal hver gang
Hva du kan forvente å få med deg
Bildekontroll i kurset er en øvelse i metode, ikke en garanti for å avsløre alt. Noen bilder lar seg ikke sjekke ut fra det som er tilgjengelig, og også det er en gyldig konklusjon. Du kan forvente å lære en fast rekkefølge, å lese søketreff og metadata med fornuftig skepsis, og å dokumentere arbeidet slik at andre kan følge det.
Forkunnskaper trenger du lite av: du bør kunne bruke nettleser og filbehandler og være vant til å lese kritisk. Resten øver vi på. Mot slutten av vinteren, når mange sitter med oppgaver og prosjekter, er det en god tid å bygge rutinen på øvingseksempler før du møter ukjent materiale i egne saker.
Bildekontroll handler om en rolig rekkefølge: beskrive, søke, lese spor med skepsis, sammenligne og føre logg. Verktøyene er enkle og tilgjengelige for alle, men metoden gjør dem nyttige. Øv på merkede eksempler til arbeidsgangen sitter, og godta at et ærlig «dette lar seg ikke avgjøre» noen ganger er det riktige svaret.
