Slik bygger du en bevislogg som tåler gjennomgang i vinter

I vinter har vi gått gjennom modulen Dokumentordning og bevislogg og strammet den inn. Tidligere brukte deltakerne mye tid på å lage mappestrukturer før de i det hele tatt hadde noe å logge. Nå starter vi motsatt vei: du får et lite sett med øvingsdokumenter, og mappene vokser frem etter hvert som du ser hva materialet krever. Det gjør at øvelsene ligner mer på hvordan research faktisk foregår. Du oppdager at en filnavnregel du fant på første dag, ikke holder når det kommer tre versjoner av samme dokument. Da må du rette regelen, og den rettelsen er en del av læringen, ikke en feil.

Alle dokumentene i øvingene er tydelig merket som øvingsmateriale. De er laget for kurset, og ingen av dem forteller noe om virkelige saker eller virkelige personer. Poenget er å trene på håndverket, ikke å grave i noe konkret. Som instruktør i verifisering følger jeg særlig med på hvor tidlig deltakerne begynner å føre logg. De som venter til slutten, mister som regel opplysninger om når og hvordan de fant noe, og det er akkurat de opplysningene som gjør arbeidet etterprøvbart.

En bevislogg er ikke et pent regneark, men et verktøy for å svare på spørsmål i ettertid. Hvor kom dette fra? Når hentet jeg det? Hva gjorde jeg med det? Hvem andre har sett det? Hvis loggen ikke kan svare på dette, er den ikke ferdig, uansett hvor ryddig den ser ut. I kurset bruker vi en enkel mal med faste kolonner. Du lærer å skrive linjene slik at en annen kan følge sporet uten å spørre deg. Det er en ferdighet som merkes først når du kommer tilbake til en sak etter noen uker, eller når en medstudent skal overta arbeidet ditt.

Vi øver også på forskjellen mellom det du har sett og det du har tolket. En logglinje som sier at dokumentet bekrefter en påstand, er en tolkning. En linje som sier hvilken side og hvilket avsnitt du viser til, er en observasjon. Å holde dem fra hverandre gjør senere gjennomgang mye enklere.

• Kilde og hvor den ble funnet
• Dato og klokkeslett for innhenting
• Hvem som har hatt tilgang
• Hva dokumentet ble brukt til

Den største endringen er en fast gjennomgang før hver innlevering. Du går selv gjennom loggen med en kort sjekkliste og markerer det som er uklart. Deretter bytter du logg med en annen deltaker, som prøver å følge sporet fra påstand til dokument uten hjelp fra deg. Første gang føles det ubehagelig å la andre lese slurvete linjer. Men det er nettopp der læringen sitter. Når noen andre stopper på linje sju fordi kilden mangler, forstår du hvorfor loggen må skrives for en leser du ikke kjenner.

Gjennomgangen tar omtrent en halv time i starten og blir raskere over tid. Du får skriftlig tilbakemelding fra instruktøren på de mønstrene som går igjen, for eksempel manglende datoer eller filnavn som ikke sier noe. Tilbakemeldingen gjelder arbeidsmåten din, ikke innholdet i øvingsdokumentene.

Vi anbefaler at du bestemmer navnereglene før du åpner det første dokumentet. En enkel regel er dato, kilde og kort beskrivelse, skilt med understrek. Den er kjedelig, men den gjør at filene sorterer seg selv og at du finner igjen det du leter etter midt i en travel uke. Neste steg er å skille originaler fra arbeidskopier. Originalen lagres uendret og rører du aldri. Alt du markerer, utheaver eller klipper i, gjør du i en kopi. Dette er en av de rutinene som virker overdrevne helt til første gang du trenger å vise hvordan et dokument så ut da du fikk det.

Til slutt kobler du hver fil til en linje i loggen. Filen uten loggføring er nesten like ubrukelig som loggføringen uten fil. I øvingene sjekker vi at begge peker på hverandre, og vi går rolig gjennom hvor koblingen brister når den gjør det.

• Bestem navneregler først
• Lagre originaler uendret
• Arbeid kun i kopier
• Koble hver fil til en logglinje

Det som går galt oftest, er at loggen blir en samling stikkord som bare gir mening for den som skrev dem. Tre dager senere forstår ikke engang forfatteren hva «sjekk denne» refererte til. Løsningen er å skrive hele setninger når du er usikker, og korte linjer bare når kilden er entydig. En annen snublestein er å blande flere saker i samme logg. Det virker praktisk, men gjør det vanskelig å levere fra seg arbeidet eller å vise bare den delen som er relevant. Vi anbefaler én logg per øving, med en felles oversikt dersom du vil ha den.

Mange undervurderer også hvor lang tid logging tar. Regn med at ordningen og føringen utgjør en merkbar del av arbeidet, ikke en ettertanke. I kurset setter vi av tid til det i hver øvelse, slik at du venner deg til å se det som en del av research og ikke som administrasjon på siden.

Du trenger ikke forkunnskaper utover en grunnleggende vane med å bruke datamaskin og lage filer. Har du tatt Kildevurdering først, har du et fortrinn, siden logglinjene ofte peker til en vurdering du allerede har gjort, men det er ikke et krav.

Etter modulen kan du sette opp en dokumentstruktur, føre en bevislogg som en annen kan følge, og gjennomgå egen og andres logg med en sjekkliste. Det er et realistisk mål, og det er et håndverk, ikke en kvalifikasjon. Vi lover ingen sertifisering, bare en arbeidsmåte du kan ta med deg videre i studiet.