Spørsmålet som kommer igjen og igjen
Når nye kursdeltakere starter på kildevurdering, er det ett spørsmål som går igjen i nesten alle henvendelser: hvordan vet jeg når en kilde er god nok? Det er et ærlig og fornuftig spørsmål, og det har ikke ett enkelt svar. Likevel finnes det en måte å nærme seg det på som gjør at du slipper å gjette.
Jeg underviser i dokumentordning og rutiner, og jeg ser dette spørsmålet fra den siden: de som stiller det, har ofte funnet mye materiale, men mangler en felles målestokk. De vurderer hver kilde på magefølelse, og magefølelsen varierer fra dag til dag, særlig mot slutten av en lang arbeidsøkt.
Svaret vi gir i kurset er derfor ikke en fasit over gode og dårlige kilder. Det er en fast rekkefølge av spørsmål du stiller til hver kilde, og en plass å skrive ned svarene. Da kan du sammenligne kilder med hverandre, og du kan forklare valgene dine for andre.
Hva spørsmålet egentlig handler om
Bak spørsmålet om hvor god en kilde er, ligger vanligvis tre mindre spørsmål. Hvem står bak informasjonen, og hva vet vedkommende av egen erfaring? Hva kan kilden ha av interesse i at du tror på akkurat dette? Og lar påstanden seg bekrefte et annet sted, uavhengig av den første kilden?
Mange hopper rett til det siste punktet og leter etter en kilde til som sier det samme. Det kan gå galt hvis den andre kilden bare gjengir den første. To artikler som henviser til samme pressemelding er én kilde, ikke to. Derfor lærer du i kurset å følge informasjonen bakover til opphavet.
Det andre punktet, kildens interesse, oppfattes ofte som mistenkeliggjøring. Det er det ikke. En kilde med egeninteresse kan ha rett, og ofte er den den eneste som sitter på opplysningen. Poenget er at du skal vite om interessen og la den påvirke hvordan du bruker materialet.
- Hvem står bak, og hva vet vedkommende førstehånds?
- Hvilken interesse kan kilden ha i saken?
- Kan påstanden bekreftes uavhengig av kilden?
Slik fungerer skjemaet for kildevurdering
I kurset bruker du et skjema for kildevurdering på egne eksempler. Skjemaet har en rad per kilde og faste felt: hvem kilden er, hvordan du fant den, hva den hevder, hvor informasjonen opprinnelig kommer fra, og hva du ikke har fått bekreftet. Det siste feltet er det viktigste, og det glemmes oftest.
Du fyller ut skjemaet mens du jobber, ikke i etterkant. Det høres som en liten forskjell, men den er stor. Notater skrevet i etterkant får lett preg av at du allerede har bestemt deg, og du skriver det som støtter konklusjonen. Notater underveis viser også tvilen du hadde på det tidspunktet.
Til slutt gir du kilden en samlet vurdering med egne ord, ikke en poengsum. En tallskår virker presis, men skjuler skjønnet bak. En kort begrunnelse på to eller tre setninger kan en annen lese og være uenig i, og det er nettopp meningen.
- Én rad per kilde, med faste felt
- Fyll ut underveis, ikke etterpå
- Skriv en kort begrunnelse, ikke et tall
Et eksempel fra øvingsmaterialet
La oss ta et øvingseksempel av den typen du møter i kurset. En kort tekst hevder at et lokalt tiltak har gitt færre henvendelser til et kontor. Teksten er laget til øvelsen og er merket slik. Den oppgir ingen tall, bare en formulering om at det er mindre pågang.
Du starter med å spørre hvem som har skrevet den. I eksemplet er det en person som arbeider ved kontoret selv. Det gjør henne godt orientert, men også interessert i at tiltaket ser vellykket ut. Skjemaet får to notater: førstehåndskunnskap, og mulig egeninteresse.
Så ser du etter opphavet. Finnes det en logg, en rapport eller en telling bak formuleringen? Hvis ikke, står det i skjemaet at påstanden er ubekreftet. Det betyr ikke at den er feil. Det betyr at du ikke kan bruke den som fakta, men kanskje som en opplysning med tydelig tilskrivning.
Vanlige feil når du bruker skjemaet
Den hyppigste feilen er å fylle ut skjemaet for kilden du allerede liker. Du leter da etter grunner til å godta den, og de finnes alltid. Prøv i stedet å fylle ut det ubekreftede-feltet først. Å si høyt hva du ikke vet, gjør resten av vurderingen mer ærlig.
En annen feil er å vurdere nettstedet i stedet for innholdet. Et ryddig utseende og en pen adresse sier lite om om en bestemt opplysning stemmer. Omvendt kan en uferdig side inneholde en nøyaktig observasjon fra noen som var til stede. Vurder påstanden og veien den har tatt til deg.
Den tredje feilen er å slutte for tidlig. Når du har tre kilder som sier det samme, føles det ferdig. Spør likevel om de tre er uavhengige av hverandre. Hvis svaret er nei, er du fortsatt på ett punkt, bare med flere ord rundt.
- Starte med kilden du allerede liker
- Vurdere utseendet i stedet for innholdet
- Telle gjengivelser som om de var uavhengige kilder
Hva du kan forvente å få ut av dette
Realistisk sett lærer du ikke å avgjøre sannhet på sekunder. Du lærer en arbeidsmåte som gjør vurderingene dine tydelige, sammenlignbare og mulige å gå tilbake til. Etter å ha brukt skjemaet på flere eksempler merker de fleste at de stiller spørsmålene av seg selv, også uten papiret.
Kurset forutsetter ingen forkunnskaper utover vanlig nysgjerrighet og evnen til å lese kritisk. Du jobber med øvingseksempler, ikke med virkelige saker, og ingenting av det du gjør i kurset er faktiske undersøkelser. Det gir rom for å gjøre feil uten at det får følger.
Hvis du vil se hvordan kildevurderingen henger sammen med resten av pensum, kan du lese om bevislogg og dokumentordning, der de samme notatene får en fast plass og en tidsangivelse.
Spørsmålet om når en kilde er god nok får sitt svar i en fast rekkefølge: hvem som står bak, hvilken interesse kilden har og hva som lar seg bekrefte uavhengig. Skriv ned vurderingen underveis, og la feltet for det ubekreftede stå synlig. I de rolige ukene midt på sommeren er det god tid til å øve på dette med egne eksempler.
