Hvordan bryter man en påstand ned til noe man faktisk kan sjekke?

Mange som begynner på faktasjekk stopper på samme sted. De har en påstand foran seg, for eksempel en setning fra en kommentar eller et innlegg, og vet ikke hva de skal gjøre først. Setningen føles for stor, og det er fristende å søke opp hele påstanden og håpe at noen allerede har svart. Spørsmålet kommer i ulike former, men det betyr alltid det samme: hvordan gjør jeg noe håndterlig av dette?

Svaret er mindre dramatisk enn det høres ut. En påstand er sjelden én ting. Den består av flere små utsagn som kan undersøkes hver for seg, og jobben din er å finne dem. I denne tidlige vårsesongen, når mange av dere har nye semesteroppgaver, er det en ferdighet som sparer mye tid.

Jeg heter Marte Lunde og underviser i dokumentordning, og jeg ser hver gang hvor mye ryddigere resten av arbeidet blir når nedbrytingen er gjort skikkelig.

Start med å skrive påstanden ordrett, uten å parafrasere. Gå så gjennom den og marker tre typer elementer: tall eller mengder, tidsangivelser og årsakssammenhenger. Hver av dem blir et eget spørsmål. Setningen «utgiftene doblet seg etter at tiltaket ble innført» inneholder for eksempel et tall, et tidspunkt og en påstått årsak, og de tre kan stemme eller feile uavhengig av hverandre.

Skriv spørsmålene i en liste, ett per rad. Det kan virke pedantisk, men listen gjør to ting. Den viser deg hva du faktisk skal lete etter, og den hindrer at du gradvis bytter ut påstanden med en mer behagelig versjon av den. Det siste er en vanligere feil enn å overse en kilde.

I kurset øver vi dette på tydelig merkede øvingseksempler, ikke på ekte saker, slik at du kan gjøre feil uten at det får følger.

• Skriv påstanden ordrett
• Marker tall, tid og årsak
• Lag ett spørsmål per element

Når spørsmålene står klare, begynner letingen etter underlag. Her er den viktigste vanen å lete etter det som kan motsi påstanden like grundig som det som støtter den. Hvis du bare søker etter bekreftelse, finner du den nesten alltid, og da har du ikke sjekket noe.

Prøv å finne den mest direkte kilden for hvert delspørsmål: selve dokumentet, selve datasettet, selve uttalelsen i sin fulle sammenheng. Sekundære gjengivelser er nyttige som pekepinn, men de er ikke underlag. Noter hvor du fant hvert funn og når du så det, for kilder kan endre seg.

Her henger faktasjekk tett sammen med kildevurdering. En kilde som ikke er pålitelig, gir deg et svar du ikke kan stole på, uansett hvor pent det passer med resten.

Mens du leter, fører du funn og kilder løpende i en logg. Hver rad får delspørsmålet, hva du fant, hvor du fant det og hvor sikker du er. Det er ikke byråkrati. Det er det som lar deg, eller en annen, gå tilbake uker senere og forstå hvorfor du konkluderte som du gjorde.

Jeg anbefaler å skille tydelig mellom det du har bekreftet selv og det du bare har lest hos andre. De to kategoriene får lett flyte sammen når man har jobbet lenge med en sak, og skillet er ofte det som avgjør hvor kategorisk konklusjonen kan være.

Bevisloggen er egen modul i pensum, men du trenger ikke vente på den for å begynne. Et ark med fire kolonner er nok til å komme i gang.

• Delspørsmål
• Funn
• Kilde og tidspunkt
• Hvor sikker er du

Konklusjonen skal ikke være ett ord som riktig eller feil. Mange påstander er delvis riktige, mangler sammenheng eller kan verken bekreftes eller avvises med det underlaget som finnes. Skriv det slik det er, og begrunn det med henvisning til delspørsmålene dine.

En god begrunnelse sier hva som stemmer, hva som ikke stemmer og hva du ikke fant svar på. Den bruker de samme ordene om påstanden som du skrev i starten, ikke en omformulering. Hold tonen nøktern: du beskriver hva underlaget viser, du dømmer ikke personen som sa det.

Til slutt går du gjennom sjekklisten din. Har du undersøkt alle delene? Har du sett etter motsigende underlag? Er kildene oppgitt? Er det noe du har antatt uten å sjekke? Én gjennomgang tar få minutter og fanger overraskende mye.