1. Du sjekker en påstand som aldri ble avgrenset
Den vanligste feilen jeg ser hos studenter, skjer før selve sjekken starter. Påstanden tas slik den står i overskriften eller i et sitat, og så begynner letingen etter underlag. Problemet er at mange påstander består av flere deler: et tall, et tidsrom, en årsak og en sammenligning. Hvis du ikke skiller dem fra hverandre, ender du med en konklusjon som passer til én del og ignorerer resten.
I kurset øver vi på å skrive påstanden om med egne ord, så presist at den kan være sann eller usann. Hvem sier hva, om hva, når og med hvilket mål? Først da vet du hva underlaget skal dokumentere. Det tar fem minutter ekstra og sparer ofte en time med feil leting.
Bruk gjerne sjekklisten fra pensum og fyll ut feltet for avgrensning før du gjør noe annet. Hvis du ikke klarer å skrive det ned i én til to setninger, er påstanden ikke klar til å sjekkes.
- Del sammensatte påstander i enkeltdeler
- Skriv ned tall, tidsrom og sammenligningsgrunnlag
- Merk hva som er faktum og hva som er tolkning
2. Du stopper ved første treff som bekrefter
Når du har en mistanke om hva som er riktig, er det fristende å avslutte så snart ett søk gir støtte. Det kalles bekreftelsesskjevhet, og den rammer erfarne og uerfarne like mye. Et enkelt treff er ikke det samme som underlag, spesielt hvis treffet selv bygger på den samme opprinnelige kilden som påstanden.
En praktisk regel fra øvelsene våre er å lete aktivt etter det som kunne gjort påstanden feil. Hvilke tall ville motsagt den? Hvem ville ha vært uenig, og hva ville vedkommende pekt på? Skriv ned både det du fant som støtter og det du fant som svekker, og bruk begge i konklusjonen.
Det betyr ikke at alle saker har to likeverdige sider. Det betyr at du må kunne vise at du lette i begge retninger, slik at konklusjonen tåler gjennomgang av andre.
- Søk med ord som ville motbevist påstanden
- Noter hva du lette etter, ikke bare hva du fant
3. Du blander sammen kilde og opphav
Ti nettsider som sier det samme er ikke ti uavhengige bekreftelser hvis alle har kopiert fra én rapport. Studenter teller ofte antall steder en opplysning står, i stedet for å spore den tilbake til der den oppsto. Resultatet er en følelse av solid dekning som ikke finnes.
Følg henvisningene bakover. Hvis en artikkel viser til en undersøkelse, finn undersøkelsen. Hvis den viser til et dokument, les dokumentet selv og se om det faktisk sier det som påstås. Ofte er sammendraget mer skråsikkert enn grunnlaget, og iblant er tallet hentet fra en annen sammenheng enn den det brukes i.
Før opphavet inn i bevisloggen sammen med dato for når du leste det og hvor du fant det. Da kan du eller en annen gå tilbake og kontrollere uten å begynne på nytt.
- Spor hver opplysning til første kjente kilde
- Les originaldokumentet, ikke bare omtalen av det
4. Du skriver en konklusjon som sier mer enn underlaget
Et godt faktasjekkarbeid kan likevel svikte i siste ledd. Underlaget viser at et tall er omtrent riktig, og konklusjonen blir likevel «stemmer». Eller underlaget finnes ikke, og konklusjonen blir «feil», selv om det egentlig bare betyr at du ikke fant noe. Det er ikke samme sak.
Vi bruker en enkel skala i kurset: underlaget støtter, støtter delvis, motsier, eller er utilstrekkelig. Hver konklusjon skal ha en begrunnelse på to til fire setninger som peker på de konkrete kildene. Hvis du må bruke ord som «trolig» eller «ser ut til», skal det stå hva som mangler for å kunne si mer.
Å skrive «utilstrekkelig underlag» er ikke å mislykkes. Det er et ærlig utfall som leseren har nytte av, og som skiller en kontrollert vurdering fra et gjett.
- Velg konklusjonsnivå før du formulerer teksten
- Begrunn med henvisning til kilder i loggen
5. Du dokumenterer ikke underveis
Mange venter med å skrive ned hva de har gjort til de er ferdige. Da er halvparten glemt: hvilke søk som ga ingenting, hvilken versjon av dokumentet du leste, hvilken dato en side hadde. Når noen senere spør hvordan du kom frem til konklusjonen, kan du ikke svare uten å gjøre alt om igjen.
Før en kort linje i bevisloggen for hvert steg mens du jobber. Kilde, dato, hva den sier, og hvordan du vurderer den. Det trenger ikke være pent, bare lesbart for deg selv om to uker og for en annen som skal gå etter deg.
Disse notatene er også grunnlaget hvis du senere må rette noe. Uten dem blir en rettelse en ny undersøkelse. Med dem blir den en justering av én linje og en åpen merknad om hva som endret seg.
- Logg søk som ikke ga resultat
- Ta med dato og versjon for hver kilde
6. Slik går du gjennom arbeidet før du er ferdig
Mot slutten av en sjekk lønner det seg å lese gjennom som om du var en annen. Er påstanden avgrenset slik at den kan vurderes? Finnes det minst ett forsøk på å motbevise den? Er opphavet funnet for hver sentral opplysning? Står konklusjonen på samme nivå som underlaget?
I sensommeren, når nye semester og nye øvingsoppgaver starter, er det lett å haste gjennom for å rekke mer. Jeg anbefaler det motsatte: velg færre påstander og gjør dem grundig. Én ryddig sjekk med full logg lærer deg mer enn fem raske.
Øvingseksemplene på pensumsidene er merket som øvinger og er ikke virkelige undersøkelser. Bruk dem til å trene på hele kjeden, fra avgrensning til begrunnet konklusjon, før du tar på deg noe der andre skal lese resultatet.
- Les gjennom som en fremmed ville gjort
- Velg færre påstander og gjør dem ferdig
Feilene over har det til felles at de oppstår når vi har det travelt eller allerede tror vi vet svaret. Avgrens påstanden, led etter det som kan motsi den, spor opphavet, hold konklusjonen på nivå med underlaget og før logg underveis. Det er ingen ferdighet som kommer av seg selv, men den lar seg trene, og små grundige øvelser slår mange raske.
