1. Å stole på kilden fordi den høres troverdig ut
Den vanligste feilen jeg ser i øvelsene, er at en kilde vurderes etter tonen og ikke etter innholdet. En nettside med ryddig design, en tittel og et saklig språk får ofte godkjent før noen har spurt hvem som står bak og hvordan opplysningene er kommet frem.
Skjemaet for kildevurdering finnes for å bremse akkurat dette. Du fyller ut avsender, formål, tilgang til opplysningene og hva kilden selv viser til. Først etterpå gir du en samlet vurdering. Rekkefølgen er poenget: dommen kommer sist, ikke først.
Mange studenter merker at de tidligere har gitt høy tillit til kilder de egentlig ikke visste noe om. Det er normalt. Ferdigheten består i å erstatte magefølelsen med noen faste spørsmål du stiller hver gang, også når kilden virker åpenbart grei.
- Spør hvem som står bak før du leser innholdet
- Skriv vurderingen etter at skjemaet er fylt ut
- Behandl pen presentasjon som et nøytralt trekk
2. Å blande sammen nærhet og pålitelighet
En kilde som var til stede, kan ha sett noe viktig, men det betyr ikke at beskrivelsen er nøyaktig. Øyenvitner husker ulikt, har egne interesser og ser bare en bit av saken. Feilen er å behandle nærhet til hendelsen som det samme som pålitelighet.
I øvelsene ber jeg dere skille mellom førstehåndskilde, andrehåndskilde og gjengivelse. Skriv ned hvor langt hver kilde står fra det som faktisk skjedde, og hva den kan vite av egen erfaring. Det som er hørt fra andre, merkes som hørt fra andre.
Det gir et mer ærlig bilde av hva du har i hendene. En sak bygget på tre gjengivelser av samme opprinnelige utsagn har ikke tre kilder, den har én, og den bør du prøve å finne.
- Merk førstehånds- og andrehåndsopplysninger ulikt
- Tell kilder etter opphav, ikke etter antall treff
3. Å ikke se kildens egen interesse
Alle kilder har en grunn til å snakke eller publisere. Det gjør dem ikke upålitelige, men det påvirker hva de velger å fortelle og hva de utelater. Mange hopper over dette punktet fordi det føles mistenkeliggjørende.
Spørsmålet er egentlig nøkternt: hva vinner eller taper kilden på at denne versjonen blir lagt frem? I skjemaet har dette en egen rubrikk, og den fylles ut også for kilder du liker. Interesse kan være økonomisk, faglig, personlig eller organisatorisk.
Når interessen er kjent, kan du lese opplysningene med riktig avstand og søke etter noe som bekrefter dem fra en kilde med en annen interesse. Det er ofte der en sak blir holdbar.
- Fyll ut interesse-rubrikken også for kilder du liker
- Led etter bekreftelse fra en kilde med annen interesse
4. Å glemme å sjekke datoen og sammenhengen
Et sitat eller en tallopplysning kan være korrekt og likevel villedende hvis den er gammel eller tatt ut av sin sammenheng. I vintermånedene går det mye materiale i omløp som egentlig hører til en annen tid, og det deles uten dato.
Når du vurderer en kilde, noter når opplysningen ble publisert, om den er oppdatert, og hva den opprinnelig svarte på. Les gjerne tre avsnitt før og etter det som siteres. Det tar få minutter og avslører overraskende ofte at poenget var et annet.
Skriv også ned hvilken versjon du leste. Sider endres, og det du så i dag er kanskje ikke det samme om en uke. Datert notat gjør arbeidet ditt etterprøvbart for deg selv og for andre.
- Noter publiseringsdato og siste oppdatering
- Les teksten rundt et sitat, ikke bare sitatet
5. Å la vurderingen forsvinne i hodet
Den femte feilen er at begrunnelsen aldri blir skrevet ned. Du husker at kilden virket grei, men ikke hvorfor. Uken etter spør noen hva du bygde på, og du må begynne på nytt.
Bruk skjemaet som en fast logg. Hver kilde får en linje med avsender, interesse, nærhet, dato og din vurdering i én til to setninger. Det er ikke byråkrati, det er det som gjør at du kan forsvare en konklusjon eller endre den med åpne øyne.
Slike notater henger tett sammen med bevisloggen, som vi går gjennom i en annen veiledning. Her er poenget enklere: det som ikke er skrevet ned, kan ikke etterprøves, og det du ikke kan etterprøve, bør du være forsiktig med å bygge videre på.
- Skriv vurderingen i en til to setninger per kilde
- Behold skjemaene samlet for senere oppslag
Slik øver du i løpet av de neste ukene
Velg tre korte tekster fra ulike kilder, gjerne øvingseksemplene i pensum, og fyll ut skjemaet for hver. Gjør det uten å se på fasiten først, og sammenlign etterpå med hvordan du ville vurdert dem på magefølelse.
Gjenta øvelsen med en uke imellom. De fleste ser at de blir raskere og at de stiller spørsmålene uten å lete etter dem. Det er den realistiske gevinsten: en vane, ikke en garanti for at du aldri tar feil.
Er du usikker på en vurdering, skriv usikkerheten inn i skjemaet i stedet for å jevne den ut. En åpen merknad er mer verdt enn en sikker konklusjon uten grunnlag.
Feilene i kildevurdering handler sjelden om manglende kunnskap og oftere om hastverk og vane. Når du stiller de samme spørsmålene hver gang, ser på interesse og nærhet, sjekker dato og skriver ned begrunnelsen, blir vurderingene dine både bedre og lettere å forsvare. Begynn smått, med et par kilder i uken, og la skjemaet gjøre jobben som magefølelsen ellers tar.
