Start med spørsmålet du trenger svar på
Før du vurderer en kilde, må du vite hva du skal bruke den til. En kilde kan være svært god til ett formål og dårlig egnet til et annet. En kommunal saksutredning sier mye om hva kommunen har vedtatt, men lite om hva innbyggerne mener om vedtaket. Skriv derfor først ned én setning: Hvilket spørsmål skal denne kilden hjelpe meg å svare på?
Denne setningen blir målestokken for resten av vurderingen. Når du senere lurer på om kilden er god nok, spør du ikke om den er pålitelig i det store og hele, men om den er pålitelig for akkurat dette spørsmålet. Det gjør vurderingen smalere, raskere og lettere å begrunne for andre.
Mange begynner med å lese kilden og vurderer først etterpå hva de egentlig lette etter. Da blir det lett å la seg overbevise av det som lyder godt, og å overse det som mangler.
- Skriv spørsmålet i én setning
- Merk hva kilden skal brukes til
- Notér hva du trenger å vite for å svare
Finn ut hvem som står bak og hvorfor
Neste steg er å kartlegge avsenderen. Hvem har laget innholdet, og hvilken rolle har vedkommende i saken? En person som var til stede, en organisasjon med egne interesser og en journalist som refererer andre er tre ulike typer kilder, og de skal leses ulikt. Ingen av dem er automatisk dårlige, men de har ulike utgangspunkt.
Se også etter motivet. Hvorfor ble dette skrevet eller sagt akkurat nå? Informasjon som skal selge, overbevise eller forsvare en beslutning er ikke verdiløs, men du må regne med at utvalget av opplysninger er styrt. Skriv motivet ned i skjemaet med egne ord, og skill mellom det du vet og det du antar.
Hvis du ikke finner ut hvem som står bak, er det i seg selv en opplysning. Notér det som et svakt punkt i stedet for å gjette.
- Hvem har laget innholdet, og hvilken rolle har vedkommende
- Har avsenderen en interesse i hvordan saken oppfattes
- Hva vet du, og hva antar du
Spør hva kilden bygger på
En kilde kan ha vært til stede, snakket med dem som var til stede, lest et dokument eller bare gjentatt noe den har hørt. Disse nivåene kalles ofte førstehånds og andrehånds, og forskjellen avgjør hvor mye vekt utsagnet tåler. Skriv i skjemaet hvilket nivå du tror kilden står på, og hva som taler for det.
Se etter om kilden oppgir sitt eget grunnlag. Henvisninger til dokumenter, tall med oppgitt opphav og navngitte vitner gir deg noe å kontrollere. Formuleringer som «det sies» eller «mange mener» gir deg ingenting å ta tak i, og bør behandles som løse påstander til du har funnet noe fastere.
Prøv å følge ett av sporene helt tilbake. Ofte finner du da at flere kilder går tilbake til samme opprinnelse, og da teller de som én, ikke tre.
- Var kilden til stede eller refererer den andre
- Oppgir kilden selv hva den bygger på
- Går flere kilder tilbake til samme opprinnelse
Kontrollér det du kan kontrollere selv
Ikke alt kan sjekkes, men noe kan. Datoer, navn, stillingsbetegnelser og enkle tall lar seg ofte sammenligne med et annet uavhengig dokument. Velg ut to eller tre opplysninger i kilden som er lette å teste, og se om de stemmer. Stemmer de, øker tilliten litt. Stemmer de ikke, får du et tydelig varsel.
Se også på tidspunktet. Er kilden oppdatert, eller beskriver den en situasjon som har endret seg siden? En gammel rapport kan være korrekt for sin tid og likevel misvisende nå. Skriv ned når kilden ble laget, og når du leste den.
Noter hver kontroll i skjemaet med kort resultat. Poenget er at en annen skal kunne følge tankegangen din uten å spørre deg.
- Velg to eller tre opplysninger som er lette å teste
- Sjekk når kilden ble laget og om den er utdatert
- Skriv resultatet av hver kontroll i skjemaet
Skriv en begrunnet vurdering, ikke en karakter
Når punktene er fylt ut, er fristelsen å gi kilden en samlet karakter. Resist den. En tallkarakter skjuler hvorfor du kom dit, og gjør det vanskelig å revurdere senere. Skriv i stedet to eller tre setninger: Hva kan kilden brukes til, hva kan den ikke brukes til, og hva bør støttes av noe annet?
En god vurdering kan lyde slik: «Brukbar for å fastslå hva organisasjonen selv mener, ikke egnet som belegg for tallene i tredje avsnitt uten uavhengig kontroll.» Den er konkret, den kan overprøves, og den forteller leseren hvor grensene går.
Gjør dette til en vane på hver kilde du bruker i et øvingsoppdrag. Etter noen runder merker du at du stiller spørsmålene nesten av seg selv, og at skjemaet først og fremst er en støtte for hukommelsen.
- Skriv hva kilden kan og ikke kan brukes til
- Angi hva som bør støttes av en annen kilde
- Unngå samlet tallkarakter
Vanlige snubletråder når du øver
En typisk feil er å vurdere kilden ut fra hvor profesjonell den ser ut. Fin layout, formelt språk og mange fotnoter er ikke bevis på pålitelighet. Se på innholdet og grunnlaget, ikke på innpakningen.
En annen feil er å la egen enighet påvirke vurderingen. Kilder som bekrefter det du allerede tror, får lett mindre kritisk behandling. Prøv å bruke samme spørsmål uansett om utsagnet passer deg eller ikke, og la skjemaet kreve det samme av begge.
Til slutt: ikke bruk for lang tid på én kilde. Sett en grense, for eksempel tjue minutter, og skriv hva som gjenstår å undersøke hvis du ikke rekker alt. Det er bedre med en ærlig, delvis vurdering enn en grundig vurdering som aldri blir ferdig.
- Ikke la utseende erstatte innhold
- Bruk samme spørsmål uansett om du er enig
- Sett en tidsgrense og noter det som gjenstår
Kildevurdering handler om å stille de samme spørsmålene hver gang og skrive svarene ned. Når du vet hva kilden skal brukes til, hvem som står bak, hva den bygger på og hva du selv kan kontrollere, har du et grunnlag du kan forklare og forsvare. Øv på egne eksempler, behold skjemaene, og se tilbake på tidligere vurderinger når du får ny informasjon.
