Hvorfor en sjekkliste før du låser planen
Mange researchplaner blir skrevet raskt og aldri lest kritisk igjen. Den første versjonen oppleves som ferdig fordi den har overskrifter og en rekkefølge, men det er først når du prøver å bruke den at hullene viser seg. En sjekkliste gir deg et øyeblikk til å stoppe opp og spørre om planen faktisk bærer arbeidet.
Jeg er instruktør i verifisering, og jeg ser det samme mønsteret hos studenter i begynnelsen av et kurs: planen beskriver hva man vil finne ut, men sier lite om hvordan man vil vite at man har funnet det. Listen under er laget for å fange akkurat dette, og den passer for øvelsesoppgaver på pensumet i like stor grad som for egne prosjekter.
Gå gjennom punktene én gang før du bestemmer deg for å gå videre, og én gang til når du har fått de første svarene. Det tar en halv time, og den tiden er sjelden bortkastet i de første ukene av vinteren, når mange nye prosjekter settes i gang.
Er spørsmålet smalt nok til å kunne besvares?
Det første kontrollpunktet gjelder selve spørsmålet. Et spørsmål som «hva skjedde med kommunens budsjett?» kan ikke besvares, fordi det ikke sier hva som regnes som et svar. Et bedre spørsmål peker på noe som lar seg dokumentere: hvilken post økte, mellom hvilke år, og hvilke dokumenter viser det.
Prøv å skrive spørsmålet som en setning med en tydelig avgrensning i tid, sted og tema. Hvis du trenger «og» to ganger, er det trolig to spørsmål, og de bør få hvert sitt spor i planen. Les deretter spørsmålet høyt for en medstudent. Hvis vedkommende ikke kan si hva et ferdig svar ville sett ut som, må du skjerpe formuleringen før du går videre.
- Kan spørsmålet besvares med dokumenter eller kilder du kan få tak i?
- Er tid, sted og tema avgrenset?
- Er det ett spørsmål, ikke flere sammenkjedet?
Er hypotesene formulert slik at de kan motbevises?
En hypotese i en researchplan er en arbeidsantakelse, ikke en konklusjon du håper å bekrefte. Den skal være så konkret at et funn kan vise at den var feil. «Tallene er misvisende» kan ikke motbevises. «Tallene i rapporten omfatter ikke deltidsansatte» kan det, fordi du kan sjekke definisjonen i metodedelen.
Skriv gjerne to eller tre konkurrerende hypoteser i stedet for én. Da blir det tydelig hva som skiller dem, og du får et bedre blikk for hvilke opplysninger som faktisk avgjør saken. Husk også å notere hva som ville fått deg til å forkaste hver av dem. Det er den setningen som oftest mangler i planer jeg gjennomgår, og den som gjør mest forskjell senere.
- Kan hver hypotese motbevises av et konkret funn?
- Finnes det minst én alternativ forklaring i planen?
- Står det hva som får deg til å forkaste hypotesen?
Hvilke kilder trenger du, og hvem kan du ikke nå?
Gå gjennom planen og list opp hver kilde du regner med å bruke: dokumenter, registre, personer og tidligere omtale. For hver av dem bør du vite om den er tilgjengelig, hvor lang tid det tar å få svar, og om du er avhengig av én enkelt kilde for en viktig påstand. Slike enkeltkilder er de svakeste leddene.
Spør deg også hvem som ikke vil svare eller ikke kan nås, og hva du gjør da. En plan som forutsetter at alle ringer tilbake innen to dager, er en ønskeplan. Legg inn en reserve for hver kritisk kilde, for eksempel et annet dokument som belyser det samme. Bruk skjemaet for kildevurdering fra pensumet for å notere hvor pålitelig hver kilde er, slik at du ser tidlig hvor planen hviler på tynn grunn.
- Er hver kilde tilgjengelig innenfor tidsrammen?
- Hviler en viktig påstand på bare én kilde?
- Finnes det en reserve hvis en kilde faller bort?
Er fremdriften realistisk?
Fremdriften er der de fleste planer svikter. Man setter av én dag til noe som i praksis tar tre, fordi ventetid på svar, innsyn og avklaringer ikke vises i en liste over oppgaver. Gå gjennom hvert trinn og skriv ved siden av det hvor mye av tiden som er eget arbeid, og hvor mye som er venting på andre.
Legg inn en buffer mot slutten, og bestem på forhånd hva du kutter hvis tiden blir knapp. Det er langt lettere å velge bort et delspørsmål i en rolig stund enn midt i en travel uke. Skriv også ned hvilket tidspunkt du vurderer planen på nytt, for eksempel etter at de første dokumentene er lest. Dermed blir endringer en del av planen, ikke et tegn på at den har sviktet.
- Er ventetid skilt fra eget arbeid?
- Finnes det en buffer og en prioritert kuttliste?
- Er det satt et tidspunkt for å vurdere planen på nytt?
Kan en annen følge sporet ditt?
Den siste kontrollen gjelder etterprøvbarhet. Hvis en annen skulle overta planen i morgen, ville vedkommende forstå hva du har gjort, hva du har funnet og hvorfor du valgte som du gjorde? En plan som bare du forstår, er en huskelapp, ikke et arbeidsdokument.
Koble planen til bevisloggen fra starten. Hver gang du får et funn, noterer du hvor det kom fra, når du hentet det og hva du konkluderer med. Da kan du senere vise veien fra spørsmål til svar, og du kan rette åpent hvis noe viser seg å være feil. Dette er øvelser og arbeidsmåter vi trener på i kursene, ikke garantier for at en sak blir riktig, men de gjør feilene lettere å oppdage.
- Er planen forståelig for en som ikke har vært med?
- Er den koblet til en bevislogg fra første dag?
- Står det hvordan du vil rette hvis noe viser seg å være feil?
Sjekklisten erstatter ikke vurderingen din, men den tvinger frem spørsmål du ellers ville utsatt. Har du svar på alle fem områdene, kan du starte med rimelig ro, og vet hvor du skal se først hvis noe skurrer. Ta med deg planen til neste øvelse i pensumet, og la den bli revidert underveis i stedet for å ligge urørt i en mappe.
