Begynn med å bekrefte at det faktisk er en feil
Når noen peker på en feil, er det fristende å rette med en gang. Jeg anbefaler motsatt: stopp opp og finn ut hva som faktisk er galt. Les den påpekte formuleringen på nytt, finn kilden du brukte, og sammenlign med det som nå hevdes. Noen ganger er det en klar skrivefeil, andre ganger er det snakk om en tolkning, en utdatert opplysning eller et sitat som er gjengitt uten sammenheng.
Skriv ned hva du har funnet, før du gjør noe med teksten. En kort notis i bevisloggen er nok: hva som er påstått, hvem som tok det opp, hvilken kilde som ligger under, og hva du mener er riktig. Da har du noe å vise til senere, og du slipper å huske detaljer i etterkant.
Vær også klar over at en melding om feil kan være ufullstendig eller bygge på en annen kilde enn din. Be gjerne om dokumentasjon fra den som tok kontakt, og vurder den med samme skjema for kildevurdering som du bruker ellers. Målet er ikke å forsvare teksten, men å finne ut hva som stemmer.
- Les den påpekte passasjen i sammenheng
- Finn kilden du opprinnelig brukte
- Noter hva som er påstått og hva som er dokumentert
Avgjør hvor stor feilen er
Ikke alle feil skal behandles likt. En feilstavet gate er noe annet enn et feil tall i en sakens hovedpåstand. Jeg deler feil i tre grupper på øvelsene våre: rene skrivefeil, faktafeil som ikke endrer konklusjonen, og faktafeil som endrer det saken faktisk sier. Hver gruppe får sin egen markering.
Spørsmålet du stiller er hva en leser ville ha tenkt annerledes hvis hun hadde visst det riktige fra starten. Hvis svaret er ingenting, holder det ofte med en stille retting av språk og stavemåte, eventuelt med en kort merknad. Hvis svaret er noe, må leseren få vite at noe er endret.
Er du usikker, rett mot den strengere gruppen. Det koster lite å merke en endring som kanskje ikke trengte det, men det koster mye tillit å skjule en endring som burde vært synlig. Skriv vurderingen din inn i loggen, med en setning om hvorfor du valgte som du gjorde.
- Skrivefeil: rettes, gjerne uten merknad
- Faktafeil uten betydning for konklusjonen: rettes med merknad
- Faktafeil som endrer innholdet: rettes med tydelig, synlig rettelse
Skriv selve rettelsen
En god rettelse sier tre ting: hva som sto der før, hva som står der nå, og hvorfor det ble endret. Hold deg til fakta og skriv i et rolig språk. Unngå formuleringer som gjør feilen mindre enn den var, og unngå å legge skyld på kilden hvis du selv burde sjekket nærmere.
Plasser rettelsen der leseren ser den, vanligvis øverst eller nederst i selve saken, med en tydelig overskrift som «Rettet» eller «Oppdatert». Ikke gjem den i en lenke eller et vedlegg. Hvis feilen sto i en ingress eller en bildetekst, må rettelsen også dekke akkurat det stedet.
Les rettelsen høyt for deg selv, og spør om en leser som aldri har sett den opprinnelige saken ville forstått hva som skjedde. Hvis ikke, er den for kort eller for innforstått. Bruk heller en setning for mye enn en for lite, så lenge den er presis.
- Hva sto der før
- Hva står der nå
- Hvorfor ble det endret
Skill mellom retting og oppdatering
En retting gjelder noe som var galt da saken ble publisert. En oppdatering gjelder noe som har skjedd eller blitt kjent senere. Blandingen av de to er en vanlig kilde til forvirring, og på vinteren ser vi det ofte i saker om vær, veistengninger og åpningstider som endrer seg fra uke til uke.
Hvis tallene i en sak var riktige på publiseringstidspunktet men er utdaterte nå, er det en oppdatering. Merk den som det, gjerne med en beskrivelse av hva som er nytt og hva som står uendret. Behold det opprinnelige innholdet så langt det går, slik at leseren kan se utviklingen.
Når du er i tvil, spør deg selv om feilen fantes fra begynnelsen. Hvis ja, er det en rettelse, og den skal være tydelig som det. Hvis nei, er det en oppdatering, og tonen kan være lavere. Begge deler skal likevel stå i loggen, med dato og begrunnelse.
Før logg over alt du gjør
Bevisloggen er det som gjør rettelsesarbeidet etterprøvbart. Før inn hva som ble meldt, hvem som meldte det, hva du undersøkte, hvilke kilder du brukte, hva du konkluderte med og hva som ble endret i teksten. Bruk faste kolonner, slik at du kan finne tilbake til en sak uten å lete.
Lagre også en kopi av den opprinnelige versjonen og av den rettede versjonen, med tydelige filnavn. Hvis noen senere spør hva som sto der før, kan du vise det uten å gjette. På kurset bruker vi en enkel regnearkmal der hver rettelse får sin egen rad.
Loggen er ikke bare for deg. En redaktør, en lærer eller en kollega skal kunne åpne den og forstå hva som skjedde uten å spørre deg. Skriv derfor klart, og unngå forkortelser som bare gir mening den dagen du fører dem inn.
- Dato og hvem som meldte feilen
- Kilder du sjekket og hva de viste
- Før- og etterversjon av teksten
Gi beskjed til dem som er berørt
Hvis feilen gjelder en person, en organisasjon eller en kilde, bør de få vite om rettelsen, helst før eller samtidig som den publiseres. Skriv kort og saklig hva som er endret, og hvorfor. Du trenger ikke be om unnskyldning i lange vendinger, men tonen skal være respektfull.
Husk også dem som har delt eller sitert saken. Hvis det er praktisk mulig, gi dem beskjed slik at de kan oppdatere sine egne gjengivelser. Det er ikke alltid mulig, men innsatsen teller, og den gir et inntrykk av at du tar ansvar for det du har publisert.
Til slutt: gå gjennom hele arbeidsflyten når saken er rettet. Ble feilen funnet raskt nok, var rettelsen tydelig, og er loggen fullstendig? Notér hva du ville gjort annerledes, så blir neste rettelse enklere å håndtere.
En åpen rettelse handler om å gjøre det enkelt for leseren å se hva som er endret og hvorfor. Bekreft feilen, vurder hvor alvorlig den er, skriv en presis merknad, skill mellom retting og oppdatering, og før logg underveis. Det er en arbeidsmåte du kan øve på med egne eksempler, og som blir tryggere for hver gang du bruker den.
