Hva intervjuforberedelse koster, og hva som styrer prisen

Når medielærende spør hva intervjuforberedelse koster, tenker mange på utstyr: opptaker, programvare, transkribering. Etter min erfaring som instruktør er det sjelden der regningen havner. Den store utgiften er timene du bruker før du i det hele tatt sitter overfor en kilde. Et intervju på tretti minutter kan kreve flere timer med lesing, notater og planlegging, og det er den delen som lett undervurderes.

I modulen Intervjuforberedelse deler vi arbeidet i tre deler: å forberede spørsmål, å finne bakgrunnsstoff og å planlegge oppfølging av svarene. Hver del har sin egen tidsbruk, og den varierer med hvem du skal snakke med og hvor mye som allerede er skrevet om temaet. En kilde som har uttalt seg offentlig mange ganger, gir deg mye å lese. En kilde ingen har skrevet om, gir deg lite å lene deg på og krever flere åpne spørsmål.

Denne artikkelen handler derfor om hva som driver arbeidsmengden opp og ned, slik at du kan sette av tid som holder. Her er forbereder-arbeidet tatt for seg som øvelse, ikke som en faktisk sak.

Bakgrunnsarbeidet er der de fleste timene forsvinner. Du leser tidligere omtale, finner dokumenter som kilden selv har laget, og forsøker å forstå fagspråket før du møter vedkommende. Hvis du hopper over dette, bruker du intervjutiden på spørsmål du kunne funnet svar på selv, og kilden merker det raskt.

Prisen på denne delen styres av tre ting: hvor teknisk temaet er, hvor mye materiale som finnes, og hvor godt du allerede kjenner feltet. Et tema med mye fagterminologi kan kreve at du først leser deg opp på grunnbegreper. Et tema med lite offentlig materiale krever motsatt arbeid, nemlig å lete etter spor andre steder.

Vi anbefaler at du setter en tidsramme for lesingen på forhånd, for eksempel to timer, og skriver ned hva du faktisk trenger å vite. Uten en ramme vokser bakgrunnsarbeidet til det fyller alt. Notatene dine blir også mer brukbare når du har bestemt hva de skal brukes til, og du slipper å lese alt om igjen.

• Tema med mye fagspråk krever mer innlesing
• Lite offentlig materiale betyr mer leting
• Sett en tidsramme for lesingen før du begynner

Selve spørsmålene tar overraskende lite tid å skrive ned, men mye tid å gjøre gode. Et første utkast består ofte av lukkede spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Å omformulere dem til åpne spørsmål, og å rydde bort dem som egentlig er påstander, er et arbeid som gjerne tar en time eller to.

Det som driver tiden her, er hvor mange vinkler du vil dekke. Jo flere temaer intervjuet skal ta opp, desto flere spørsmål må du prioritere mellom. Jeg ber elevene velge tre til fem hovedspørsmål og sette resten under som reserve. Det gir en struktur du kan forlate når samtalen tar en uventet retning.

Et tips fra undervisningen er å lese spørsmålene høyt for deg selv. De som høres stive ut, blir også stive i samtalen. Det koster ti minutter og sparer deg for en dårlig start. Spørsmålslisten bør også være kort nok til at du faktisk kan huske den uten å lese rett fra arket.

Oppfølgingen er den delen mange glemmer å regne inn. Den består av å bestemme på forhånd hva du gjør med svarene: hva må dobbeltsjekkes, hvilke påstander trenger et dokument som støtte, og hvem andre bør du kanskje snakke med. Dette er arbeid som kommer etter intervjuet, men som må planlegges før det.

Tidsbruken avhenger av hvor mange svar som inneholder noe som kan etterprøves. Et intervju full av meninger gir lite å følge opp. Et intervju med tall, datoer og navn gir mange små oppgaver. Du kan ikke vite på forhånd nøyaktig hvor mange, men du kan sette av en fast andel av tiden, og det gjør planen mer ærlig.

I kurset knytter vi dette til bevisloggen: hver påstand som skal følges opp, får en linje med kilde, status og neste steg. Da blir oppfølgingen en liste du krysser av, ikke en vag følelse av at noe ble liggende. Det gjør også neste arbeidsøkt enklere å starte.

• Merk påstander som kan etterprøves
• Noter hvilket dokument som kan støtte dem
• Sett av tid til oppfølging i planen

Noen forhold øker arbeidsmengden merkbart. Det første er en kilde som er vanskelig å få tak i, der avtalen i seg selv tar tid. Det andre er et tema du ikke kjenner fra før. Det tredje er behovet for å snakke med flere kilder om samme sak, siden hvert intervju krever sin egen forberedelse.

Det fjerde er at du skal sammenligne svar mellom kilder. Da må du forberede spørsmål som kan stilles likt til alle, slik at svarene faktisk kan settes ved siden av hverandre. Det er et godt grep, men det krever mer planlegging i forkant.

I øvingene våre ser vi at elever som starter med en grov tidsplan, ender oftere med et intervju de er fornøyde med. Planen trenger ikke være fin. Den trenger bare å si hvor mange timer du tror hver del tar, slik at du oppdager tidlig hvis noe sprenger rammen. Justér planen underveis, og legg merke til hvor du bommet.

Start med å dele arbeidet i de tre delene: bakgrunn, spørsmål og oppfølging. Gi hver del et anslag, og legg til en buffer for det uforutsette. Når du har gjort dette noen ganger, ser du mønsteret i egen arbeidsmåte: noen bruker alltid lenger tid på lesing, andre på å formulere spørsmål.

Skriv ned anslaget og sammenlign med faktisk tid etterpå. Dette er en enkel vane, men den gjør at neste plan blir bedre. Det er også en måte å være ærlig mot deg selv om hva arbeidet krever, uten å skylde på at det tok lengre tid enn forventet.

Husk at øvingene i kurset er øvinger. De viser deg arbeidsmåten, men de erstatter ikke vurderingene du må gjøre i en faktisk sak. Bruk planleggingsmalen som utgangspunkt og tilpass den til din egen situasjon og ditt eget tempo.

• Del arbeidet i bakgrunn, spørsmål og oppfølging
• Legg til en buffer for det uforutsette
• Sammenlign anslag og faktisk tid etterpå