Intervjuforberedelse: siste del av modulen er nå samlet

Modulen Intervjuforberedelse er bygget opp i fire deler. De tre første handler om å lage spørsmål, finne bakgrunnsstoff og ordne materialet før samtalen. Denne siste delen tar for seg det som skjer etter at opptakeren er slått av: hvordan du planlegger oppfølging av svarene du har fått.

Mange medielærende legger mesteparten av arbeidet i forberedelsene og lite i tiden etterpå. Et intervju er likevel først nyttig når påstandene i svarene er sortert, merket og knyttet til det du kan kontrollere. Derfor har vi samlet oppfølgingen i en egen del, med øvelser du gjør på tydelig merkede øvingseksempler.

Som instruktør i dokumentordning er det naturlig for meg å skrive om akkurat dette leddet. Det er her intervjuet møter bevisloggen, og her avgjøres det om arbeidet ditt kan etterprøves av andre.

Det første trinnet er å skille mellom det intervjuobjektet sier som erfaring eller mening, og det som er en påstand om fakta. Du går gjennom notatene og markerer hver setning som kan sjekkes mot et dokument, en tallkilde eller en annen person.

I øvelsen får du en utskrift fra et øvingsintervju og skal trekke ut påstandene, gi hver av dem et nummer og skrive ned hva slags underlag som kunne bekreftet eller avkreftet den. Dette er samme tenkemåte som i faktasjekk av påstander, men her brukes den på ditt eget råmateriale.

Poenget er ikke å mistro samtalepartneren. Poenget er at du vet hva du står inne for, og hva du må sjekke før noe kan brukes.

• Marker fakta, erfaring og mening hver for seg
• Nummerer påstandene så de kan føres i bevisloggen
• Noter hvilket underlag som kan bekrefte hver påstand

Oppfølging går best når den planlegges samme dag. Mens du husker tonen i samtalen, kan du skrive ned hvor svaret var uklart, hvor det kom frem noe nytt, og hvor intervjuobjektet viste til noe du ikke har sett selv.

Vi anbefaler en enkel oppfølgingsliste med tre kolonner: hva som skal bekreftes, hvem eller hva som kan bekrefte det, og en realistisk frist. Fristen er viktig, fordi oppfølging uten tidsramme har en tendens til å bli liggende.

Listen kan også inneholde nye spørsmål til samme person. Et kort oppfølgingsspørsmål med henvisning til det som ble sagt, er ofte mer presist enn å be om et helt nytt intervju.

Hver oppfølging skal gi spor. Når du ber om et dokument, noterer du hva du ba om, når og fra hvem. Når du får svar, lagrer du det sammen med originalen og legger inn en linje i bevisloggen.

Dette kan virke omstendelig i starten, men det sparer tid når du skal skrive. Du slipper å lete etter hvor et tall kom fra, og du kan vise hvordan du kom frem til en formulering hvis noen spør.

I kurset bruker vi bevisloggmalen på øvingsmaterialet, slik at du ser hvordan en rad ser ut når den er godt fylt ut, og hvordan en mangelfull rad avslører et hull i arbeidet.

• Dato og kanal for hver forespørsel
• Hvor dokumentet er lagret
• Status: bekreftet, avkreftet eller åpen

Av og til viser oppfølgingen at noe i intervjuet ikke holder. Da er første skritt å gå tilbake til samtalen og sjekke at du har forstått riktig. Neste skritt er å gi intervjuobjektet anledning til å forklare, før du trekker en konklusjon.

Er avviket reelt, må det synes i saken. Enten endrer du formuleringen, eller så skriver du hva som er uklart. Skulle feilen oppdages etter publisering, hører den hjemme i arbeidsflyten for rettelser og oppdateringer, som er en egen modul.

Øvelsen her er nøktern: du får to versjoner av et øvingsintervju og et sett dokumenter, og skal skrive en kort notis om hva som stemmer, hva som ikke gjør det, og hva som er uavklart.

Etter alle fire delene kan du forberede spørsmål med utgangspunkt i bakgrunnsstoff, gjennomføre en samtale med en plan, og følge opp svarene på en måte som lar seg etterprøve. Det er ferdigheter du kan øve på egen hånd, uavhengig av hvilken redaksjon eller hvilket studium du tilhører.

Modulen gir ingen garanti for hvordan et ekte intervju vil gå, og øvingseksemplene er ikke virkelige undersøkelser. Det du får, er en arbeidsmåte og maler du kan bruke videre.

Start gjerne med oppfølgingslisten i første øvelse. Den er kort, og den viser raskt hvor i din egen metode hullene ligger.